Leseplater i skolen?

På grunn av et sett av uheldige omstendigheter var det jeg som fikk oppgaven med å sette omslag på husets 2-klassing sine skolebøker i høst. Bøkene skal behandles pent, og for all del ikke skrives i, slik at neste års 2-klassinger kan gjenbruke bøkene. Etter timers slit med gråpapir, saks og limbånd vurderte far bøkene som klare til nok et år i skolesekken. Elektroniske bøker, tenkte jeg. Nå!

Fordelene er åpenbare. Lavere produksjonskostnad, mer effektiv distribusjon, dynamisk oppdatering, lettere skolesekker.

Bruken, og tilfanget, av digitale læringsressurser er økende i Norge. Elever utstyres med bærbare datamaskiner. Jeg har ingen problemer med at bruken av bærbare datamaskiner i skolen er viktig for utvikling av elevenes digitale kompetanse. Men er vi trygge på at slike generiske verktøy er best egnet for alle typer omgang med digitalt innhold. Kanskje er det også hensiktsmessig med mer spesialiserte verktøy? Kanskje det av og til er mer riktig å bruke en lommeregner enn en PC? Og kanskje bøker leses og annoteres bedre med en leseplate enn en PC?

Jeg tror ikke forholdene ligger til rette for leseplater i norsk skole nå. Men selv om Eirik Newth er skeptisk, tror jeg at utviklingen i musikkbransjen antyder retningen for hva vi vil se på lærebokmarkedet. Leseplatene må bli bedre, man må gjennom noen runder til med format-problematikk og DRM, og kanskje vegring fra etablerte aktører. Så vidt jeg vet er det beskjeden aktivitet på utprøving av leseplater i norsk skole, men Eliterra og Gyldendal Norsk forlag er i gang med et pilotforsøk på Horten videregående.

En dag vil jeg slippe å binde inn mine barns bøker i gråpapir. Kanskje fordi de er ferdige på skolen, kanskje fordi de laster ned årets pensum på leseplaten sin.

Mer om dokumentformater

I morgen drar jeg til Strömstad Spa & Resort for å holde et innlegg på Universitetet i Oslos IT-konferanse 2008. Tittelen på foredraget er "Åpne dokumentformater og utfordringer for UiO". Presentasjonen er lastet opp på Slideshare:

| View | Upload your own

Doodle

En del av jobben min er å organisere møter mellom mennesker fra forskjellige institusjoner. Det er vanligvis utfordrende å finne et møtetidspunkt som passer for alle, noe som fører til omfattende utveksling av e-post. Doodle er en enkel liten tjeneste som gjør den jobben mye lettere. Man setter opp alternative møtetidspunkter, sender en lenke til deltakerne, og de angir selv hvilke tider som passer.

Jeg vil anta at denne lille tjenesten kan være nyttig også for elever og studenter, det er vel ikke slik at deltakere i prosjektgrupper alltid deler kalendersystem?

Takk til Tore Hoel for tips!

Dokumentformater

Dokumenter publisert på offentlige nettsteder skal være på formatene HTML, PDF eller ODF. Disse retningslinjene, vedtatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, gjelder fra 1. januar 2009. Det er uklart om dette pålegget gjelder for utveksling av dokumenter mellom lærer og elev, men jeg går ut i fra at de gjelder i kommunikasjon mellom skole og hjem. For dokumenter som skal viderebehandles skal formatet ODF benyttes.

Hva betyr dette i praksis for meg som foresatt? Mine barns lærere publiserer all informasjon til meg i Microsofts Word-format. Så lenge de ikke bruker avanserte funksjoner i Word (og de gjør de ikke), er dette uproblematisk. Jeg bruker OpenOffice hjemme, og kan lese, redigere og lagre dokumenter på Word-format. Det betyr at jeg kan redigere et Word-dokument og sende det tilbake til læreren på et format han eller hun kan behandle — uten at jeg bruker programvare jeg må betale for.

Jeg mener at det er sunt for både elever og lærere å forholde seg bevisst til dokumentformater, og ønsker derfor pålegget fra FAD velkommen. "Tekstbehandler" og "Word" er ikke synonymer. Microsoft annonserte nylig at de planlegger støtte for filformatet ODF i programvarepakken Office 2007, og lover oss at dette kommer til våren 2009. Dette betyr vel at lærere og andre i offentlig forvaltning slipper å bytte programvare for kontorstøtte.

Oppsummert: Pålegget fra FAD om dokumentformater vil ha begrensede praktiske konsekvenser, men kanskje ha en positiv effekt på lærere og elevers digitale kompetanse.

FADs beslutning om dokumentformater er forankret i deres Referansekatalog over anbefalte og obligatoriske IKT-standarder for offentlige virksomheter. Både ODF og PDF er ISO-standarder, noe som sannsynligvis var et vektig argument for at Standardiseringsrådet inkluderte dem i referansekatalogen. Etter en turbulent prosess har ISO nå i vår godkjent Microsofts OOXML som standard. Denne prosessen førte oppsiktsvekkende nok til en gatedemonstrasjon i Oslo. For meg som arbeider med standarder var det inspirerende å se at også denne type diskusjoner kan engasjere ut over menigheten.

Jeg mener at det er flott at Microsoft dokumenterer formatene sine offentlig, noe de gjorde da OOXML ble levert ECMA for standardisering. Jeg finner det pussig at ISO velger å etablere en ny standard på et felt de allerede har en standard for (ODF), og skulle ønske Microsoft hadde rettet sine betydelige ressurser mot å forbedre den eksisterende standarden fremfor å lansere en konkurrerende.

Pr. i dag finnes det ikke programvare som støtter OOXML, men det er vel ikke unaturlig å anta at Microsoft vil bygge støtte for formatet i Office. Det finnes en rekke verktøy med ODF-støtte, inkludert OpenOffice og StarOffice (se oversikt)