Cooliris som presentasjonsverktøy

Cooliris er vel i utgangspunktet en plug-in til nettlesere for fiffig navigering i bilder. Men Alan Levine har vist hvordan man kan benytte Cooliris sammen med Media RSS for å lage presentasjoner. Etter å ha laget en presentasjon er jeg entusiatisk over mulighetene, men også noe betenkt.

Det er noen åpenbare fordeler i forhold til tradisjonelle presentasjonsverktøy: Sømløs integrasjon med ulike nettressurser, enkel og dynamisk navigering mellom lysark i presentasjonen og ikke minst: Det ser bra ut.

Men det er ganske arbeidskrevende å lage presentasjonen. Først koder man litt HTML for å lage siden presentasjonen startes fra. Så må man lage en RSS-fil som beskriver hvert enkelt lysark i presentasjonen. For hvert lysark trenger man så to bilder, en thumbnail og ett i fullversjon. I tillegg angir man tittel og beskrivelse for hvert lysark, samt evt. en lenke som kan åpnes i presentasjonen. Det kan se slik ut:

<item>
  <title>Eksempel: Bilde fra flickr</title>
  <media:description>Fotografi av Mandy Verburg</media:description>
  <link>http://www.flickr.com/photos/99554479@N00/943084476/</link>
  <media:thumbnail url="thumbs/tiger.jpg">
  <media:content url="images/tiger.jpg">
</item>

Presentasjonen jeg laget finnes på min Cooliris testside, og denne gir en kort innføring i hvordan man lager en slik.

HTC Magic Android

Mulighetene knyttet til å bruke håndholdte enheter i skolen har fascinert oss en god stund nå, mitt første møte med dette var i forskningsprosjektet KnowMobile i begynnelsen på 2000-tallet. Kontrasten mellom teknologiene vi hadde tilgjengelig på den tiden og f.eks. iPhone fra Apple er ... betydelig.

Enheter som iPhone og HTC Magic er kostbare, og har sammenlignet med bærbare datamaskiner begrenset anvendelseområde. Jeg tror derfor at vi ikke vil se bruk av slike i stort omfang i norsk skole med det første. Men det er allikevel god grunn til å utforske de nye mulighetene slike håndholdte enheter bringer med seg. Teknologi som er dyr i dag har en tendens til å bli billigere i morgen. Vi kan altså regne med at endel av funksjonaliteten man nå kun finner i telefoner beregnet på (den øvre delen av) bedriftsmarkedet vil finne veien til enheter med stor utbredelse i skolen etterhvert. Det er også slik at skillet mellom bærbare datamaskiner og telefoner ikke lenger er veldig tydelig, og at vi kan regne med at teknologi man finner i disse håndholdte enhetene snart kan finnes som standardutrustning i bærbare som befolker norske klassrom og hjem.

HTC Magic er den første telefonen med operativsystemet Android fra Google på det norske markedet. Android brukes på telefoner nå, men det er nok ikke lenge før vi ser PCer med dette operativsystemet også. ASUS, som bl.a. lager netbooks, har allerede demonstrert bruk av Android på en eee PC. Dette kan åpne for nye og spennende muligheter, og bidra til ytterligere utvisking av skillet mellom telefon og PC.

Utforming og funksjonalitet på HTC Magic er overordnet sett omtrent som en iPhone. Mitt førsteinntrykk er at dette er litt mer en telefon enn iPhone, og litt mindre en underholdningsenhet. HTCen er noe mindre og lettere, og berøringsskjermen er mindre. Jeg bruker endel av Googles tjenester, noe som gjorde at oppsettet fungerte som en drøm. Man logger seg på med brukernavn og passord fra Google, og så har man kalender, adresseliste, e-post o.l. på plass.

Det er et par ting som gjør at jeg ved første øyekast tror denne telefonen kan være bedre egnet til utprøving i skolen enn iPhone. Jeg har tidligere kikket litt på utviklerverktøyet som brukes til å lage applikasjoner til iPhone. Dette virket helt OK, men jeg merket fort at det er lenge siden jeg har programmert…. Det var ikke åpenbart for meg hvordan man kan installere applikasjoner på telefonen uten å gå veien om iTunes App Store, med tilhørende godkjenning og andre formalia. Er det virkelig slik at man må hacke telefonen for prøve ut applikasjonene man lager på selve håndsettet? Google er noe mer åpne i sin tilnærming til 3.-parts applikasjoner, og jeg vil anta et det er lettere å installere applikasjoner man har laget på for eksempel et klassesett med telefoner. En annen liten ting er at Android har støtte for widgets, slik at man kan kjøre små programmer rett på ”hjemme-skjermen”.

Jeg er nok en av dem som ikke tror at håndholdte enheter vil revolusjonere måten vi lærer på. Men jeg tror at vi på litt sikt vil se spennende anvendelser knyttet til forholdet mellom personlige og kollektive teknologier. God integrasjon mellom håndholdte enheter, personlige datamaskiner, løsninger for gruppearbeid og klasseromsaktiviteter (som interaktive tavler) kan legge til rette for nye og gode arbeidsmåter.

Musikk jeg trodde var min

I en e-post fra MSN Music Store har jeg fått beskjed om at de stenger butikken. Ikke nok med at de stenger butikken, de tar også bort muligheten for å spille av musikk man har kjøpt hos dem. Musikksporene er beskyttet mot piratkopiering, og må autentiseres mot en lisenstjeneste for å kunne spilles av. Denne tjenesten stenges altså nå. Tusen takk, MSN Music Store.

Nå opplyses det riktignok om at man kan brenne lydsporene til en CD. Hvis man da ripper CDen, får man lov til å spille musikken man har betalt for. Generøst. I e-posten opplyses det også at det vil komme mer informasjon om dette fra Nokia (som jeg har handlet musikk hos). Den informasjonen venter jeg fremdeles på.

Nå er jeg så heldig at jeg ikke har betalt for musikken. Da jeg kjøpte en telefon fra Nokia for en tid tilbake, fulgte det med noen låter på kjøpet – mener å huske at det var Moby. Jeg tok meg bryet med å få lastet ned musikken og overføre den til telefonen min, men har heldigvis ikke kjøpt noe mer. Jeg kjøper musikken min hos Apple. Det har også vært et risikoprosjekt, filene var kopibeskyttet med en mekanisme som gjorde at jeg måtte velge Apples produkter hvis jeg ville bære musikken med meg. Nå selges det meste av musikken i iTunes Music Store uten kopibeskyttelse, og jeg kan ”frikjøpe” musikken min for et par kroner pr. spor. Dette er en løsning jeg lever godt med.

I kapitlet Jeg skal være med! i boka Delte meninger har jeg skrevet om denne typen problemstillinger. Løsninger for digital rettighetshåndtering fører ofte med seg uheldige bindinger for oss forbrukere, og vi risikerer å måtte kjøpe innholdet vårt flere ganger. Jeg er en av dem som foretrekker å betale for digitalt innhold. Jeg er nok rørende naiv, men jeg kjøper altså nå også filmer av Apple. Til tross for at de ikke ønsker å selge dette i Norge, så det har vært en omstendelig prosess å få lov til å betale.

Oppdatering: Jeg har skrevet et innlegg på Delte meninger basert på denne bloggposten.

Boka Delte meninger er fritt tilgjengelig på nett, og papirutgaven kommer den 19. mai. Begge utgaver av boka er tilgjengelig under en Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Lisens. Bildet av bokas omslag er hentet fra www.deltemeninger.no.

Konferanse-twitring

Twitter er utmerket redskap for diskusjoner knyttet til konferanser. Typisk vil arrangøren opplyse om hvilken tag som benyttes, og både deltakere og arrangører bruker denne i sine tweets (og tagging av blogginnlegg, flickr-bilder, etc.). Da jeg var på GoOpen 09 installerte jeg programmet Summizer på telefonen min, slik at jeg kunne følge tråden #goopen. Jeg hadde et øye på oppdateringene under åpningsforedragene den første dagen, og gledet meg til mange skarpe kommentarer under innleggene til fornyingsminster Grande Røys og Simon Phipps fra Sun. Det fikk jeg ikke. De fleste brukte twitter til å fortelle at de var til stede på konferansen, eller å annonsere hvem som stod på scenen. Og mitt bidrag? Absolutt ingenting.