Fordelene er åpenbare. Lavere produksjonskostnad, mer effektiv distribusjon, dynamisk oppdatering, lettere skolesekker.
Bruken, og tilfanget, av digitale læringsressurser er økende i Norge. Elever utstyres med bærbare datamaskiner. Jeg har ingen problemer med at bruken av bærbare datamaskiner i skolen er viktig for utvikling av elevenes digitale kompetanse. Men er vi trygge på at slike generiske verktøy er best egnet for alle typer omgang med digitalt innhold. Kanskje er det også hensiktsmessig med mer spesialiserte verktøy? Kanskje det av og til er mer riktig å bruke en lommeregner enn en PC? Og kanskje bøker leses og annoteres bedre med en leseplate enn en PC?
Jeg tror ikke forholdene ligger til rette for leseplater i norsk skole nå. Men selv om Eirik Newth er skeptisk, tror jeg at utviklingen i musikkbransjen antyder retningen for hva vi vil se på lærebokmarkedet. Leseplatene må bli bedre, man må gjennom noen runder til med format-problematikk og DRM, og kanskje vegring fra etablerte aktører. Så vidt jeg vet er det beskjeden aktivitet på utprøving av leseplater i norsk skole, men Eliterra og Gyldendal Norsk forlag er i gang med et pilotforsøk på Horten videregående.
En dag vil jeg slippe å binde inn mine barns bøker i gråpapir. Kanskje fordi de er ferdige på skolen, kanskje fordi de laster ned årets pensum på leseplaten sin.
