Mulighetene knyttet til å bruke håndholdte enheter i skolen har
fascinert oss en god stund nå, mitt første møte med dette var i forskningsprosjektet KnowMobile i begynnelsen på 2000-tallet. Kontrasten mellom teknologiene vi hadde tilgjengelig på den tiden og f.eks. iPhone fra Apple er ... betydelig.
Enheter som iPhone og HTC Magic er kostbare, og har sammenlignet med bærbare datamaskiner begrenset anvendelseområde. Jeg tror derfor at vi ikke vil se bruk av slike i stort omfang i norsk skole med det første. Men det er allikevel god grunn til å utforske de nye mulighetene slike håndholdte enheter bringer med seg. Teknologi som er dyr i dag har en tendens til å bli billigere i morgen. Vi kan altså regne med at endel av funksjonaliteten man nå kun finner i telefoner beregnet på (den øvre delen av) bedriftsmarkedet vil finne veien til enheter med stor utbredelse i skolen etterhvert. Det er også slik at skillet mellom bærbare datamaskiner og telefoner ikke lenger er veldig tydelig, og at vi kan regne med at teknologi man finner i disse håndholdte enhetene snart kan finnes som standardutrustning i bærbare som befolker norske klassrom og hjem.
HTC Magic er den første telefonen med operativsystemet Android fra Google på det norske markedet. Android brukes på telefoner nå, men det er nok ikke lenge før vi ser PCer med dette operativsystemet også. ASUS, som bl.a. lager netbooks, har allerede
demonstrert bruk av Android på en eee PC. Dette kan åpne for nye og spennende muligheter, og bidra til ytterligere utvisking av skillet mellom telefon og PC.
Utforming og funksjonalitet på HTC Magic er overordnet sett omtrent som en iPhone. Mitt førsteinntrykk er at dette er litt mer en telefon enn iPhone, og litt mindre en underholdningsenhet. HTCen er noe mindre og lettere, og berøringsskjermen er mindre. Jeg bruker endel av Googles tjenester, noe som gjorde at oppsettet fungerte som en drøm. Man logger seg på med brukernavn og passord fra Google, og så har man kalender, adresseliste, e-post o.l. på plass.
Det er et par ting som gjør at jeg ved første øyekast tror denne telefonen kan være bedre egnet til utprøving i skolen enn iPhone. Jeg har tidligere kikket litt på utviklerverktøyet som brukes til å lage applikasjoner til iPhone. Dette virket helt OK, men jeg merket fort at det er lenge siden jeg har programmert…. Det var ikke åpenbart for meg hvordan man kan installere applikasjoner på telefonen uten å gå veien om iTunes App Store, med tilhørende godkjenning og andre formalia. Er det virkelig slik at man må hacke telefonen for prøve ut applikasjonene man lager på selve håndsettet? Google er noe mer åpne i sin tilnærming til 3.-parts applikasjoner, og jeg vil anta et det er lettere å installere applikasjoner man har laget på for eksempel et klassesett med telefoner. En annen liten ting er at Android har støtte for widgets, slik at man kan kjøre små programmer rett på ”hjemme-skjermen”.
Jeg er nok en av dem som ikke tror at håndholdte enheter vil revolusjonere måten vi lærer på. Men jeg tror at vi på litt sikt vil se spennende anvendelser knyttet til forholdet mellom personlige og kollektive teknologier. God integrasjon mellom håndholdte enheter, personlige datamaskiner, løsninger for gruppearbeid og klasseromsaktiviteter (som interaktive tavler) kan legge til rette for nye og gode arbeidsmåter.
